Barn som lever med foreldre med psykisk sykdom eller rusproblemer har økt risiko for selv å få psykiske helsevansker. Tiltaket SMIL – styrket mestring i livet, skal redusere denne risikoen.

 

De nærmeste omsorgspersonene er svært betydningsfulle for barns sosiale emosjonelle og psykologiske utvikling. Nettopp derfor er det viktig å hjelpe familier der de voksne har så store egne belastninger at det i perioder går ut over deres evner til å være foreldre. Det kan være rundt 290 000 barn i Norge som lever i familier der foreldrene har alvorlige psykiske problemer eller rusproblemer. Om disse barna ikke blir identifisert og får hjelp, er de i faresonen for å få depresjoner, atferdsvansker og svake skolefaglige prestasjoner i løpet av oppveksten.

Les hele kunnskapsoppsummeringen om SMIL her

 

Sosialt og følelsesmessig fraværende
Foreldre med psykiske vansker og/eller rusproblemer kan i perioder bli både praktisk, sosialt og følelsesmessig fraværende for barna. Når barn ikke får den omsorgen de trenger og foreldre reagerer uforutsigbart på ting, blir barna utrygge. Ofte ender de med å ta mye praktisk og følelsesmessig ansvar. Et ansvar som kanskje er for stort for deres alder.  Om barna heller ikke får noen forklaring på det som skjer, kan de lett bebreide seg selv og tro at de er skyld i foreldrenes problemer.

Gruppebasert
SMIL er et lærings- og mestringstilbud for denne gruppen barn og unge. Tilbudet er gruppebasert og tilbys barn i alderen 8-12 år. Tilbudet retter seg primært mot barna for å hjelpe dem med å håndtere sin livssituasjon. I tillegg inneholder det også et element av foreldreveiledning for å hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv og styrke samspillet med barna sine. Formålet med tiltaket som helhet er å forebygge utvikling av vansker for barna.

Mestring, kunnskap og trygghet
I SMIL-gruppen møter barnet seks-syv andre barn som har en tilsvarende livssituasjon som dem selv, i tillegg til to gruppeledere. Det er til sammen 12 samlinger som alle har den samme strukturen. Det legges vekt på at barnet skal være trygt og føle tilhørighet til gruppa. Derfor starter hver gruppesamling på samme måte ved å tenne et stearinlys og forberede et felles måltid. I SMIL-gruppene benyttes fysisk aktivitet og lek i fellesskap, i tillegg til samtale, som metoder.

Gjennom deltakelse i SMIL-gruppen er målet at barnet skal få et positivt syn på seg selv, tro på sine egne ferdigheter og føle evne til mestring. I samlingene får også barnet kunnskap om foreldrenes sykdom, slik at de kan blir tryggere i møte med denne. Dette skal lede til at barnet ikke føler skyld for de voksnes belastninger og gjøre det lettere å takle foreldrenes reaksjoner. De får også kunnskap og trening i forstå sine egne følelser, og de blir bevisst på hvordan de kan bruke sitt eget nettverk til å få sosial støtte utenfor familien.

SMIL er utviklet av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). Tiltaket ble opprinnelig tilbudt via Lærings- og mestringssentrene (LMS) i helseforetakene, men kan nå også tilbys i en kommune eller av helseforetak og kommune i samarbeid. Implementeringsguide og annet materiell for tiltaket finnes på nettsiden: https://mestring.no/s-m-i-l-styrket-mestring-i-livet/ . Det tilbys ikke opplæring i tiltaket, men det finnes et nettverk for dem som har tatt i bruk eller ønsker å ta i bruk tiltaket.

Teoretisk begrunnet
Man vet lite om effektene av tiltaket da det ikke er gjort studier på dette. I Ungsinns kunnskapsoppsummering av tiltaket vurderes tiltaket som godt beskrevet, og det klassifisert på evidensnivå 2 av 5 som et teoretisk begrunnet tiltak.