Å unngå bakterier for ikke å bli syk, eller å sikre huset sitt mot ulykker eller innbrudd er naturlig for de fleste av oss. Hvis du stadig vekk føler frykt for dette og bruker store deler av dagen til å vaske deg eller sikre huset ditt, kan man kalle det en tvangslidelse (OCD). En norsk behandlingsmodell som skal lære deg å bli kvitt lidelsen på fire dager, viser gode resultater.

 

OCD forekommer både hos voksne og barn. For barn og ungdom øker forekomsten med alder. Om barn får OCD tidlig, for eksempel i 11-årsalderen, er det stor risiko for at lidelsen blir alvorlig senere i livet. Mange barn med OCD har også andre psykiske lidelser som angst, depresjon eller ADHD. Det er krevende for foreldrene å håndtere denne lidelsen. De ser både hvor ødeleggende tvangshandlingene er for barnet, samtidig som de også gjerne vil hjelpe barna med de vanskelige følelsene.

Noe dokumentasjon på effekt
Psykologspesialistene Kristin Martinsen og Erling Rognli har sett nærmere på behandlingsformen, The Bergen 4-day treatment, som er tatt i bruk ved flere barne- og ungdsomsklinikker i Norge. De har gjort en kunnskapsoppsummering i tidsskriftet Ungsinn og konkluderer med at dette er en lovende, ny behandlingsform. Etter Ungsinns kriterier klassifiserer de den på nivå tre av fem mulige, som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt. Dokumentasjonen som legges til grunn er to norske studier som viser at ungdommer som mottok behandlingen opplevde stor reduksjon av tvangssymptomer. Dokumentasjonen svarer imidlertid ikke på hvor mye av effektene som er forårsaket av behandlingen, og hvor mye som er forårsaket av andre faktorer.

Les hele kunnsskapsoppsummering om tiltaket her

Betydelig reduksjon av symptomer
Behandlingen i The Bergen 4-day treatment bygger på tradisjonelle behandlingsprinsipper, men behandlingen er intensivert over kun fire dager. I kunnskapsoppsummeringen er det undersøkt hvor godt dokumentert virkningen av metoden er for barn og ungdom i Norge. Forfatterne fant at effekten for denne gruppen er undersøkt gjennom to norske studier. Her ble det undersøkt hvilke endringer ungdommene opplevde rett etter behandling, etter tre måneder og etter seks måneder. På alle måletidspunktene ble det målt betydelig reduksjon i symptomer for tvangssymptomer, angst, depresjon og funksjonssvikt som følge av OCD. Martinsen og Rognli vurderer at fire-dagers formatet kan være godt egnet for mange blant annet på grunn av geografiske avstander til klinikker og fordi det griper mindre inn i skolegang. Samtidig påpeker de at det  er behov for ytterligere studier for å avklare nøyaktig hvor effektivt og implementerbart tiltaket er sammenlignet med andre leveringsformater.

Nytt norsk behandlingsformat
Foruten medisiner, er eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) den behandlingsformen som har best dokumentasjon på effekt mot OCD. Det er dennne behandlingsformen som benyttes i The Bergen 4-day treatment. Sentralt i behandlingen er at pasienten blir eksponert for det som skaper frykt, for så å trene på ikke å gjennomføre tvangshandlingen. I tillegg jobber man i behandlingen med å bli kvitt de irrasjonelle tankemønstrene. Vanligvis varer denne behandlingen i 12-14 uker. Det nye med The Bergen 4-day treatment, er at like mange behandlingstimer som ved tradisjonell behandling, er intensivert over 4 dager. Selv om behandlingen er individuell, tilbys den i et gruppeformat som inkluderer barn og foreldre fra to-tre familier. Gjennom de fire dagene er det ulike typer møter, noen i hele gruppa, noen for familien alene, noen bare for barna og noen bare for foreldrene.

Fire intense dager
En viktig faktor for å lykkes med behandlingen er at familien er motivert og forberedt. De deltar derfor på et forberedelsesmøte i forkant av behandlingen.  Selve firedagers behandlingen starter med at ungdom og foreldre lærer om sykdommen og om angst som kroppens alarmreaksjon. Foreldrene får gjennom egne møter vite hvordan de kan støtte barnet sitt best mulig, og det blir laget behandlingsplaner sammen med ungdommen og foreldrene. På dag to og tre jobber terapeutene, barna og foreldrene med eksponeringsterapi intensivt gjennom hele dagen. Den gjennomføres på ulike steder og i ulike situasjoner der OCD-en er et problem. Om kveldene skal ungdommen og foreldrene fortsette arbeidet uten at terapeuten er sammen med dem, men med terapeuten tilgjengelig på telefon. Den fjerde dagen oppsummerer de erfaringer, og familiene lærer hva de kan gjøre for å forhindre tilbakefall. Etter tre måneder og etter ett år fyller ungdommen ut et symptomskjema. Dersom reultatene ikke er tilfredsstillende, følges ungdommen opp med mer støtte.

Utviklet i Bergen
Helse Bergen HF og Klinikk for firedagers behandling ved Haukeland sykehus er ansvarlige for distribusjon og implementering av tiltaket. De tilbyr opplæring og kvalitetssikring av metoden til klinikker som ønsker å ta den i bruk. Behandlingen har vært i bruk siden 2012 og er implementert i 11 barne- og ungdomsklinikker i Norge.

Forfatterne av oppsummeringen
Kristin Martinsen er klinisk psykolog og arbeider som forsker ved Universitetet i Oslo og Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). Hun har forsket mye på kartlegging og behandling av angst og depresjon hos barn.  Erling Rognli psykologspesialist og forsker. Han jobber ved Akershus universitetssykehus og har blant annet forsket på ulike psykologiske behandlingsformer for ungdom med depresjoner.

 

——————————————————————————————————–

Tidsskriftet Ungsinn
Artiklene i tidsskriftet Ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer av hvor godt dokumentert effekten av ulike psykososiale forebyggings- og behandlingsmetoder for barn og unge er. Hver artikkel vurderer én metode, og konkluderer med en klassifisering i ett av 6 evidensnivå.

5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt

4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt

3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt

2: Teoretiske begrunnede tiltak

1: Godt beskrevne tiltak

0: Uvirksomme tiltak

Ungsinn er et elektronisk vitenskapelige tidsskrift som driftes av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, nord ved UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Artiklene skrives av forskere fra hele landet med særlig kompetanse innen barn og unges psykiske helse.