Det stilles stadig høyere forventninger til at vitenskapelige tidsskrift har gode rutiner for håndtering av eventuelle interessekonflikter og andre etiske aspekter knyttet til publiseringer. Vi i Ungsinnredaksjonen er opptatt av åpenhet og transparens i vurderingene som gjøres i tidsskriftet.
Vi har nå laget en egen oversikt hvilke relevante prosjekter alle i redaksjonen er involvert i sånn at det skal være full åpenhet rundt medlemmenes interesser, og dermed hvilke tiltak de enkelte medlemmene av redaksjonen er inhabile fra å være redaktør, fagfelle eller forfatter for i Ungsinn. Under vil vi vi forklare hvordan vi jobber for å etterstrebe best mulig kvalitet og uavhengighet i oppsummeringene.
Hvorfor er kvalitet og uavhengighet viktig?
Formålet med alle artiklene i Ungsinn er i å finne ut i hvor stor grad det foreligger pålitelig dokumentasjon på om spesifikke innsatser for barn og unges psykiske har effekt. Konklusjonen av en artikkel kan ha betydning for beslutninger om bruk av tiltak i tjenestene, og dermed tilbudene barn, unge og deres familier mottar. Det er derfor svært viktig at konklusjonene til Ungsinnartiklene er så gode som mulig, slik at de veileder og ikke villeder tjenestene. En feilaktig konklusjon i en Ungsinnartikkel om at et tiltak har dokumentasjon på effekt, mens det i virkeligheten ikke har effekt, kan i ytterste konsekvens føre til at barn og unge får tilbud som ikke er virksomme.
Ikke skjønnsmessige vurderinger
Artiklene i Ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer som resulterer i en konklusjon i form av klassifisering i et evidensnivå fra 0-5. Klassifiseringen er ikke en ren skjønnsmessig vurdering av kvaliteten til et tiltak, men konklusjonen på en vitenskapelig artikkel, utarbeidet etter en eksplisitt metode. Systematiske kunnskapsoppsummeringer må følge spesifikke krav, slik at det skal være høy grad av etterprøvbarhet og transparens. Gjennom selve Ungsinnartikkelen er formålet at alle sentrale vurderinger som er gjort skal komme frem, og at selve klassifiseringen er velbegrunnet. På denne måten sikres åpenhet om hva som ligger til grunn for en klassifisering
Rutiner for kvalitetssikring
Ungsinn har flere kvalitetssikringsrutiner som skal sørge for at alle tiltak som vurderes, blir vurdert så likt som mulig, etter de samme kriteriene.
- Kriteriene og rutinene for kunnskapsoppsummeringene er beskrevet og åpent tilgjengelig for alle. En Ungsinnartikkel inneholder en rekke vurderinger av tiltakets beskrivelse, tiltakets teoretiske forankring, effektstudier og implementeringssystemer. Hvilke vurderinger som skal gjøres, hvordan de skal gjøres og hvordan resultatene av disse skal resultere i en bestemt klassifisering, er beskrevet i kriteriene.
- Alle forfattere må gjennom en to dagers opplæring i kriteriene.
- Hver artikkel skrives av minst to forfattere, der minst en av dem må ha doktorgrad.
- Før artikkelen blir godkjent av redaktør, har den vært gjenstand for en kritisk vurdering av to vitenskapelige fagfeller, en praksisfagfelle og tiltakseier. Denne kvalitetssikringsrutinen gjennomføres for å sikre at kriteriene er fulgt, at artikkelen er forståelig og at den ikke inneholder faktiske feil om tiltaket.
- Både forfattere, fagfeller og redaktør må være uavhengige. På slutten av hver artikkel oppgis hvem som har vært redaktør for den aktuelle artikkelen.
Håndtering av habilitet
At de som er involvert i en artikkel er uavhengig, innebærer at de ikke kan ha noen egeninteresse i at oppsummeringen ender i én konklusjon fremfor en annen. Samtidig må forfatterne ha høy forskningsmetodisk kompetanse for å gjøre vurderingene som ligger til grunn for Ungsinn sine konklusjoner. De som skriver oppsummeringene i Ungsinn er forskere innen barn og unges psykiske helse fra ulike forskningsmiljøer i hele landet. Noen av dem har oppnådd en del av sin kompetanse gjennom egen forskning på effekt og implementering av tiltak. Disse skal ikke vurdere sin egen forskning gjennom Ungsinnartikler.
Siden Ungsinn ble et vitenskapelig tidsskrift i 2016, har vi hatt samme regler for habilitet: Ingen av de involverte i den redaksjonelle prosessen kan ha egeninteresser i tiltaket. Det vil si at de ikke kan ha vært involvert i utvikling, evaluering eller implementering av tiltaket, og selvsagt kan de ikke ha noen økonomiske interesser i tiltaket.