Noen barn mestrer sosiale settinger godt, viser empati og vet hvordan man reagerer hensiktsmessig. For barn som ikke har disse ferdighetene, kan opplæring være en mulighet. Dette kan de for eksempel få gjennom tiltaket AART.

 

Barn med omtanke for andre og som klarer løse konflikter på en bra måte, er ofte flinke til å knytte vennskap og fungerer godt i hverdagen. De kan sies å ha god sosial kompetanse. Dette kan også beskytte dem mot å utvikle psykiske vansker. Når disse ferdighetene er svake, fungerer barna derimot dårlig sosialt, og de reagerer ofte med negativ atferd og aggresjon. Dette fører til at de har større risiko enn andre barn for å få sosiale, fysiske og psykiske vansker senere i livet.

Les hele kunnskapsoppsummeringen om ART/AART her

 

Følger med i voksenlivet
Som voksen er det større sjanse for at de for eksempel opplever ensomhet, får rusproblemer, har problemer med å stå i jobb, får psykiske lidelser, begår kriminelle handlinger og dør tidlig. Grunnene til at noen barn utvikler atferdsvansker kan være miljøavhengige eller genetiske, altså egenskaper ved barnet selv. Når det gjelder personlige egenskaper anses temperamentsvansker, manglende sosiale ferdigheter samt svak evne til empati som de viktigste.

 

Hensiktsmessige reaksjonsmønstre
Adapted Aggression Replacement Training (AART) er et tiltak for å øke sosial kompetanse hos barn og unge. Tanken bak programmet er at personlige egenskaper kan øves opp. Målsetningen er å trene opp sosiale ferdigheter og lære barna hvordan aggresjon og annen negativ atferd kan erstattes med mer hensiktsmessig reaksjons- og handlingsmønstre.

En typisk AART-gruppe kan foregå på en skole. Gruppen består av seks til åtte barn som blir ledet av to gruppeledere tre ganger per uke i ti uker. Hvert møte har en fast struktur med et tema. Timen starter med noen faste rutiner samt oppsummering av forrige økt og hjemmelekser. Deretter blir dagens tema presentert og definert for deltakerne, før de øver på ferdigheter knyttet til temaet gjennom rollespill. Avslutningsvis gjennomfører deltakerne en evalueringsrunde, og de får i hjemmeoppgave å utøve dagens ferdigheter i hverdagslivet. Målet er at barna skal bli i stand til å handle passende i ulike sosiale situasjoner, gjennom å arbeide med de ulike delkomponentene i programmet, sosial ferdighetstrening, sinneregulering og moralsk resonnering.

 

Håndtere følelser og handle hensynsfullt
Sosial ferdighetstrening er atferdskomponenten i programmet barna skal igjennom. Her skal barna øke den sosiale kompetansen gjennom å trene på spesifikke ferdigheter som å lytte til hva andre sier, utrykke følelser eller å hevde sin rett. Sinnereguleringstrening er følelseskomponenten. I denne delen skal barnet trene på å tolke og forstå hvilke elementer som trigger sinnet i en provoserende situasjon, og trene på hvordan de kan regulere sinnet i stedet for å reagere med aggresjon. Moralsk resonnering er tankekomponenten. Den vektlegger de moralske verdiene, og hvordan man handler i ulike moralske dilemmaer. Målet er å kunne ta ulike perspektiver i forskjellige problemsituasjoner, og klare å vurdere konsekvensene av en handling for alle involverte parter.

AART er et fleksibelt program for barn og ungdom i alderen 4-20 år. Programmet kan tilbys som et universalforebyggende tilbud, for eksempel på en skole eller til grupper som har noe større problemtrykk. For eksempel har programmet vært brukt i forhold til ungdom med rusvansker og ungdom på barnevernsinstitusjon. Opplæring i AART foregår gjennom interesseorganisasjonen PREPSEC Norge (www.prepsecnorge.no).

 

Noe dokumentasjon på effekt
Tiltaket er en nordisk tilpasning av det Amerikanske tiltaket ART (Aggression Replacement Training). Det opprinnelige ART rettet seg mot ungdom som allerede hadde utviklet alvorlige atferdsvansker. Det er ikke gjort forskning på effektene av norske AART grupper, men det finnes tre norske studier om effekten av ART som er veldig likt AART. Det ble kun funnet signifikante effekter for sosial ferdighetstrening og atferdsvansker i én av de tre studiene. har flere metodiske svakheter. De indikerer altså at tiltaket kan virke, men det er usikkerhet rundt resultatene.

Ungsinn har vurdert tiltaket til å være godt beskrevet og ha en solid teoretisk forankring. Basert på vurderingen av kvaliteten på forskningen er AART klassifisert på nivå 3 av 5 som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt.