Flyt er et selektivt forebyggende program med mål om å forebygge frafall fra videregående skole. Programmet tilbys på fritiden, og gjennomføres fra starten av 10. klasse til ungdommen har begynt på videregående skole. Formålet er å lære ungdommene livsmestringsstrategier som gjør dem bedre rustet til å gjennomføre skolegangen. Tiltaket er i den nyeste kunnskapsoppsummeringen i Ungsinn tidsskrift vurdert til å være teoretisk forankret, men har foreløpig ikke noen dokumentasjon på effekt.

 

Ingen effektstudier
Forsker Åse Sagatun fra RBUP Øst og Sør og førsteamanuensis Rannveig Grøm Sæle ved institutt for psykologi, UiT, står bak kunnskapsoppsummeringen om tiltaket i Ungsinn tidsskrift. I oppsummeringen fant de ingen effektstudier på tiltaket, men to andre norske studier.

Forfatterne av Ungsinnartikkelen vurderte at tiltaket er detaljert beskrevet, at det er godt teoretisk forankret og at det har gode rutiner for opplæring og implementeringsstøtte. Videre vurderte forfatterne at de eksisterende norske studiene ikke kan belyse om tiltaket har effekt. I oppsummeringen gir de de spesifikke anbefalinger for hvordan fremtidige studier bør utformes med egnet forskningsdesign for å undersøke effekt. De anbefaler også at frafall undersøkes i minst fem år etter at elever som deltar i Flyt-programmet har startet i videregående skole.

Sagatun og Sæle skriver at innholdet i Flyt-programmet bygger på ulike anerkjente teoretiske perspektiver, og at relevansen av dem er begrunnet i kjente beskyttelses- og risikofaktorer for gjennomføring av videregående skole. Basert på dette klassifiserte de Flyt på evidensnivå 2 av 5 mulige, som et teoretisk begrunnet tiltak.

 

Les hele kunnskapsoppsummeringen her

 

Frafall fra videregående skole
Å droppe ut av videregående opplæring kan for den enkelte ungdom føre til at hen mister muligheter på arbeidsmarkedet og tilgang til høyere utdanning. I et samfunnsperspektiv er frafall et problem både fordi det knytter seg kostnader til utdanning, men også fordi manglende utdanning assosieres med utenforskap fra arbeidsmarkedet og dårligere fysisk og psykisk helse. Målet for regjeringen er at 90 prosent av ungdommene fullfører videregående opplæring innen fem år fra de startet. Gjennomføringsgraden for videregående skole pr. 2023 var 81%. Årsaken til at noen ikke fullfører utdanningen sin kan være ulike og sammensatte. Både faktorer hos elevene selv og egenskaper ved deres omgivelser beskrives i forskningslitteraturen som beskyttelses- og risikofaktorer for gjennomføring av videregående utdanning.

 

Styrke livsmestringsferdigheter
Flyt skal gjøre elever bedre rustet til å fullføre videregående skole. Tilbudet er gratis og foregår i elevenes fritid. Fra høsten i 10. klasse til høsten etter at de har begynt på videregående skole består tilbudet av 80 timer med ulike kurs, samtaler, veildning, aktiviteter og måltider. Formålet er å styrke ungdommenes livsmestringsferdigheter. Langsiktige mål inkluderer økt gjennomføring av videregående opplæring, mens kortsiktig er målene blant annet knyttet til økt tilstedeværelse på skolen, livsmestringsferdigheter, innsikt i egne fremtidsvalg og etablering av vennskap.

Gjennom de ulike aktivitetene skal ungdommene utvikle sine personlige egenskaper og sosial kompetanse. De jobber med temaer som mestringsforventninger og kjennskap til egne styrker og grenser, følelsesregulering, mestringsstrategier, arbeid mot egne mål og verdien av utdanning og arbeid. Programmet bygger på et styrkebasert tankesett og har blant annet mål om å bygge ungdommenes selvfølelse, evnen til å håndtere ulike sosiale situasjoner, evnen til å danne og bevare vennskap og håndtering av stress. Motivasjon for videregående opplæring vektlegges i programmet, og ungdommene veiledes i forhold til egne utdanningsvalg.

Flyt-samlingene består av 25–30 ungdommer som kommer fra ulike ungdomskoler. Ungdommene søker om å delta, og elever som antas å ha risiko for frafall i videregående skole gis prioritet. Samtidig legges det vekt på å danne mangfoldig grupper.

 

Ingen kunnskap om effekter ennå
Flyt-tiltaket er ganske nytt, og det foreligger ikke studier som belyser om tiltaket har effekt ennå. Det er gjennomført to andre norske evalueringer. En pilotstudie på en mindre gruppe elever, der programmet er prøvd ut med kortere varighet og på et annet klassetrinn enn det som beskrives i manualen. Det er også gjennomført en følgeevaluering av NOVA, der resultatene er publisert i en rapport. Evalueringen ble gjennomført på en gruppe av 217 elever som deltok i programmet og bestod av både kvalitative intervjuer og spørreskjema. Forfatterne av Ungsinn sin oppsummering, har ikke vurdert dette som en effektstudie, da den ikke er gjennomført og rapportert fra på en måte som kreves for en effektstudie. Begge studiene kan imidlertid ha gitt tiltakseierne nyttig informasjon om hvordan tiltaket fungerer og oppleves. For å vite om tiltaket virker etter intensjonen, er det imidlertid nødvendig å gjennomføre studier som kan avdekke dette, slik forfatterne av Ungsinnartikkelen presiserer.

 

Kronprinsparets Fond er ansvarlig for programmet
Kronprinsparets Fond er ansvarlig for implementering og kvalitetssikring av Flyt i Norge. De tilbyr en 40 timers opplæring og veiledning til de som skal tilby tiltaket. Kommuner som vil ta i bruk Flyt, vil inngå en avtale med Kronprinsparets Fond, og må legge til rette for at ansatte får ta opplæringen og motta veiledning.