Vi i Ungsinnredaksjonen deler denne uroen og mener det er viktigere enn noen gang at utdanningsmyndighetene legger til rette for at skoler kan ta i bruk de best dokumenterte metodene for å redusere mobbing. Vi har gitt fire råd i en kronikk som ble publisert i Dagbladet 12.10.2023.
Les hele kronikken her
Økning i mobbetallene
Det har over tid vært for mange barn i Norge som blir mobbet, men i 2022 økte tallene ytterligere for alle trinn som ble undersøkt. Dette etter en periode der tallene har vært nokså stabile og til dels svakt nedadgående. For eksempel økte forekomsten fra 7,9% i 2021 til 9,9% i 2022 for elever i 7. klasse. Fra 2021-2022, var det også en økning på 28% av saker som ble meldt til statsforvalterne (mobbeombudene) om skolemiljø etter opplæringsloven kapittel 9 A. Dette er saker som meldes fra foreldre eller elever når de mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe mobbing, vold diskriminering og andre krenkelser.
Elever rapporterer om at lærer ikke kjenner til mobbingen og at tiltak ikke virker
Hva kan årsaken til de høye mobbetallene være? Vi har spurt førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Finne sier at det er vanskelig å vite hva som er årsaken til det siste årets utvikling, men at han har kikket litt på noen av de underliggende tallene i elevundersøkelsen.
Figur utarbeidet av Johannes Nilsson Finne ved UiS basert på data fra Elevundersøkelsen fra 2022.
Her har han funnet at av elevene som har opplevd mobbing, oppgir kun 7% at skolen gjorde noe som fikk slutt på mobbingen. 34% oppgir at de tror at de voksne på skolen ikke visste noe, og 42% at skolen visste, men ikke klarte å få slutt på mobbingen. I tallene fant han også at elever over 8. klasse oppgir at det meste av mobbingen skjer i klasserommet. Så det kan se ut som elever som blir mobbet opplever at mye mobbing foregår i klasserommet, uten at læreren vet at det skjer. Elevene selv opplever at innsatsene til skolen i liten grad virker.
Programmer kan hjelpe skolene i å jobbe systematisk.
For å forebygge og stoppe mobbing, må skolene jobbe systematisk og helhetlig. Arbeidet må foregå både i klasserommet, på ledernivå, i friminuttene og i foreldresamarbeidet. Det må bygge på kunnskap om mekanismer for mobbing, faktorer i skolemiljøet samt barns atferd og følelser. Det finnes flere programmer som kan hjelpe skolene med dette arbeidet, og som har dokumentasjon på effekt (se liste lenger ned). I et debattinnlegg i Utdanningsnytt 29. januar i år problematiserer Frode Heiestad som jobber med programmet PALS ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) at disse programmene i liten grad blir benyttet av skolene. Han forklarer også hvordan programmene kan hjelpe skolene med å bedre læringsmiljø, selv om skolene har kunnskap på området fra før.
-Kanskje kan det sammenliknes med å få en personlig trener om man ønsker å komme i form? Mange vet nok hva som må til for å komme i form, men det kan være vanskelig å starte, holde motet oppe underveis og utføre treningen med god kvalitet. Det er ingen snarvei til god form, like lite som det finnes noen snarvei til godt læringsmiljø og mindre mobbing. Å utvikle gode læringsmiljø og stoppe mobbing er viktig, komplekst og omfattende arbeid, skriver Heiestad i innlegget.
Å jobbe kunnskapsbasert med skolemiljøet
Å jobbe kunnskapsbasert innebærer å ta i bruk den til enhver tid beste kunnskapen. Kunnskap om virksomme strategier for skolemiljøet bygger på effektstudier på aktuelle innsatser. Per nå er kunnskapen vi har om effekter av enkelt-programmer, den beste vi har. Når vi i Ungsinn vurderer et program som dokumentert virksomt på nivå 4 (tilfredsstillende dokumentasjon) eller 5 (Sterk dokumentasjon), så betyr det at det finnes god dokumentasjon på at programmet har positive effekter og at effektene er forårsaket av tiltaket og ikke andre faktorer. Tiltak som vurderes på nivår 1, 2 eller 3 i Ungsinn har ingen eller lite dokumentasjon på effekt. Det betyr at vi ikke kan vite om disse innsatsene virker eller ikke.
I kronikken argumenterer vi for at norske utdaniningsmyndigheter i større grad enn i dag bør legge til rette for at skoler kan ta i bruk de best dokumenterte programmene i sitt arbeid for et bedre skolemijø og mindre mobbing. Vi mener det er viktigere enn noen gang at de skolene som ønsker det, får tilgang til de best dokumenterte programmene og at de får gode nok rammebetingelser til å implementere programmene med god kvalitet.
Under finnes en oversikt over alle tiltak i Ungsinn med mål om å bedre skolemiljø og/eller redusere mobbing