Barn og unge med utviklingshemming kan slite med å forstå og gjøre seg forstått av andre og ha problemer med å navigere i sosiale situasjoner. Telemarksmodellen skal hjelpe barn og unge med å mestre disse utfordringene og tilpasse seg ulike hverdagslige arenaer.
Les hele kunnskapsoppsummeringen om tiltaket her.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer utviklingshemming som «ufullstendig eller utilstrekkelig utvikling av den mentale kapasitet». Barn og unge med utviklingshemming har en rekke vedvarende utfordringer med sosial fungering, språklige ferdigheter og motorikk. Gruppen er sårbar og er mer utsatt for mobbing, overgrep og ensomhet sammenlignet med andre barn. Det er estimert at 30-50 prosent av barn og unge med psykisk utviklingshemming på et tidspunkt vil videreutvikle psykiske vansker som angst, depresjon og atferdsproblematikk.
Tilpasset kurs for hver livsfase
Telemarksmodellen er en kursrekke bestående av tre kurs med temaer som er viktige for alderen, og tilbys på mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående skolen. På mellomtrinnet er fokuset på kropp, hygiene og venner. I ungdomsskolen er fokuset på pubertet, seksuell helse og grensesetting. I videregående skole er det arbeid, trygd og å bo i eget hjem som står i fokus. Foreldre og barn får en kursperm i starten i hvert kurs som inneholder oversikt over hverdagslige hendelser og aktiviteter symbolisert grafisk. I løpet av den første kursdagen viser kursholderne en presentasjon der de blant annet spør hva barna liker å gjøre. Barna er oppfordret til å komme med egne meninger og å svare på diverse spørsmål som for eksempel «Hva er en god venn» eller «Hva er en forelskelse». På slutten av hvert kurs får barna et referat som inneholder egne notater i tillegg til kursmateriell. Foreldrene blir oppmuntret til å bruke kurspermen sammen med barna etter at kurset er avsluttet. I tillegg oppfordres de til å snakke fortløpende om vanskelige temaer som ble tatt opp i kurset sammen med barna for å normalisere og ufarliggjøre disse temaene.
Et nytt tilbud for barn med lett utviklingshemming
Telemarksmodellen er et relativt nytt tilbud for barn og unge med lett utviklingshemming og deres foreldre, utviklet ved HABU – Sykehuset Telemark. Viktige prinsipper for modellen er forutsigbarhet, åpenhet, inkludering, nye opplevelser og fleksibilitet. Andre viktige prinsipper i gruppesamtalene er enkelt språk, å fremme aktiv deltakelse og trygghet hos voksne i forhold til tema. Gjennom kunnskapsformidling, bruk av forenklede læringsmetoder som film, visualisering, rollespill og repetisjon av vanskelige ord, er intensjonen å hjelpe barn og unge med å mestre sine utfordringer. Målet er å gjøre dem bedre i stand til å tilpasse seg ulike hverdagslige arenaer de er en del av. Det kan være arenaer som skole, arbeidsliv eller høyere utdanning som voksne.
Fornøyde foreldre
Evaluering av tilbudet foregår i form av tilbakemeldinger fra barn, unge og foreldre via spørreundersøkelser i etterkant av hvert kurs. Tilbakemeldingene viser at foreldrene opplever det som godt å møte andre foreldre. De opplever å bli møtt med forståelse og aksept. I tillegg viser evalueringsskjemaene at kursene bidrar til nettverksbygging og etablering av nye relasjoner blant foreldrene og blant barna.
Tiltaket er godt beskrevet
HABU – Sykehuset Telemark har gjort en god jobb når det gjelder å gjøre informasjonen om psykisk utviklingshemming tilgjengelig og å tilby nye redskaper for barn og foreldre. I Ungsinn sin kunnskapsoppsummering om tiltaket konkluderes det med at informasjonen om tiltakets bakgrunn, målgruppe, målsettinger og materiell er lett tilgjengelig og er godt beskrevet. Den praktiske gjennomføringen i hvordan kursene skal foregå er også godt beskrevet. Kursrekken tilbys derimot ingen andre steder i Norge enn ved Sykehuset Telemark per dags dato. Tiltaket ble klassifisert på nivå 1, som er et godt beskrevet tiltak. Dersom det i fremtiden gjennomføres effektstudier som undersøker hvorvidt telemarksmodellen fremmer god psykisk helse og forebygger sosiale og språklige utfordringer som målgruppen står ovenfor, vil vi få kunnskap om tiltaket virker etter hensikten.