Programmet MOT Robust ungdom har som mål å gjøre hver ungdom sterkere samtidig som det bedrer klassemiljøet og bidrar til en skolekultur der alle blir inkludert. Programmet er mye brukt i Norge, men en ny kunnskapsoppsummering i Ungsinn viser at det mangler dokumentasjon på om tiltaket virker etter hensikten.
Teoretisk begrunnet tiltak
Førsteamanuensis Marte Rye, postdoktor Sabine Kaiser og professor Monica Martinussen står bak den nye kunnskapssoppsummeringen av programmet MOT Robust ungdom. Alle forfatterne er forskere ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge nord (RKBU Nord) ved UiT Norges arktiske universitet. I oppsummeringen har forfatterne gjennomgått den dokumentasjonen som finnes på tiltaket, og de vurderer at denne er mangelfull. Det betyr at dokumentasjonen ikke er god nok til å belyse om tiltaket har positive effekter eller ikke. De konkluderer derfor med at tiltaket må ses på som et teoretisk begrunnet tiltak, og klassifiserer det på evidensnivå 2 av 5 mulige.
Les hele kunnskapsoppsummeringen her
Ønsker å forebygge mobbing, utenforskap og psykiske vansker.
MOT-programmet, Robust ungdom 12-16, gjennomføres i ungdomsskolen. Programmet har som overordnet målsetning å skape et varmere og tryggere samfunn gjennom å utvikle robuste og inkluderende ungdommer. Gjennom de tre skoleårene deltar hver klasse på 12 MOT klassemøter med ulike temaer som for eksempel å vise mot, forventinger, dialog, egenstyrke, valg, fremtid og trygghet. Hvert møte har konkrete målsetninger for ungdommen som skal nås gjennom øvelser, aktiviteter og rollespill. De ulike aktivitetene skal skape et godt miljø ved at ungdommene forbedrer ferdigheter i empati, samhandling og kommunikasjon. I tillegg trener de på å sette grenser for seg selv og å respektere andres grenser. MOT klassemøtene ledes av MOT-coacher som har fått opplæring i MOTs filosofi og arbeidsmetoder. Lærer og foreldre informeres om arbeidet. Gjennomføring av MOT-programmet er beskrevet gjennom nettsider, informasjonsbrosjyrer, manus, maler og en egen manual for MOT Coacher. Det teoretiske grunnlaget for tiltaket er beskrevet i boken Ungdom, læring og forebygging.
Mye brukt
Tiltaket tilbys fra stiftelsen MOT som oppgir at 280 skoler i landet har implementer MOT. Stiftelsen har tett oppfølging av skoler som deltar i programmet blant annet gjennom opplæring, årlige MOT undersøkelser og etterutdanningssamlinger. For å sikre god kvalitet i implementeringen, må skole og kommune inngå en avtale med stiftelsen. Der stilles det krav til kommunene om at det settes av tilstrekkelig med tid og ressurser og at skolen forplikter seg til å gjennomføre programmet i minst 3 år. Det koster mellom 25.000 og 40.000 for hver skole å implementere MOT. MOT organisasjonen mottar også støtte fra flere direktorater.
Ingen effektstudier
I evalueringer av tiltaket er det undersøkt faktorer som mobbing, selvtillit, trivsel og skolemiljø, samt holdninger og atferd knyttet til rus og alkohol. Forfatterne av oppsummeringen i Ungsinn vurderer evalueringene til å ha betydelige mangler i metodisk kvalitet og i rapportering av resultater, og at de derfor ikke egner seg til å belyse om tiltaket virker slik det er tiltenkt. Det foreligger dermed ingen effektstudier på MOT Robust ungdom. Stiftelsen MOT undersøker også årlig erfaringer fra ungdommene selv. Selv om disse undersøkelsene er med på å belyse tilfredshet med tiltaket, så kan de ikke brukes for å konkludere om tiltaket har effekt.
Forfatterne konkluderer med at det er behov for en studie med god metodisk kvalitet for å få kunnskap om effektene av tiltaket. De mener at dette er spesielt viktig med tanke på at tiltaket er bredt implementert i Norge. Samtidig vurderer forfatterne tiltaket til å være grundig beskrevet med en tilfredsstillende begrunnelse i allment akseptert teori og med en god implementeringsstrategi. Dette er et godt utgangspunkt for å kunne gjennomføre en effektevaluering av tiltaket senere.
Tidsskriftet Ungsinn
Artiklene i tidsskriftet Ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer av hvor godt dokumentert effekten av ulike psykososiale forebyggings- og behandlingsmetoder for barn og unge er. Hver artikkel vurderer én metode, og konkluderer med en klassifisering i ett av 6 evidensnivå.
5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt
4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt
3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt
2: Teoretiske begrunnede tiltak
1: Godt beskrevne tiltak
0: Uvirksomme tiltak
Ungsinn er et elektronisk vitenskapelige tidsskrift som driftes av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, nord ved UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Artiklene skrives av forskere fra hele landet med særlig kompetanse innen barn og unges psykiske helse.