Depresjon er en av de hyppigste psykiske lidelsene blant ungdom. DU – Mestringskurs for ungdom er et tiltak som gjør ungdommen bevist på sine egne tanker og reaksjoner.

Les artikkelen her

Depresjon – en av de hyppigste lidelse blant ungdom
Det er til enhver tid mellom 15 – 20 % av alle barn og ungdom i Norge som opplever psykiske belastninger. Slike psykiske belastninger kan svekke deres trivsel, hverdagslige oppgaver, læring og samhandling med andre.

Depresjon er en av de hyppigste psykiske lidelsene blant ungdom. Det er anslått at mellom 5 og 9 % av norske ungdommer er deprimerte, men at så mange som 25 % av jenter i 10. klasse har depressive symptomer. Depresjon i ungdomstiden øker risikoen for å falle ut av skolen og vansker i nære relasjoner. Videre øker risikoen for å få depresjoner også i voksen alder, noe som igjen kan forbindes med både dårlig fysisk helse og sosiale problemer som rusmisbruk, fattigdom og løs tilknytning til arbeidslivet.

Symptomer på depresjon
Depresjon hos ungdom kan ytre seg som hos voksne med mangel på glede eller interesse, redusert energi eller økt tretthet. Andre symptomer, som konsentrasjonsvansker, nedsatt selvfølelse og selvtillit, opplevelse av verdiløshet eller uro, rastløshet eller atferdshemming kan også være tegn på depresjon.

Lavterskeltilbud for ungdom
Å få en depresjon er svært ubehagelig i seg selv, og samtidig kan depresjonen bli verre dersom den ikke behandles. Lavterskeltilbud for ungdom med depresjonssymptomer kan være med på å hjelpe ungdommene til å stoppe utviklingen av depresjon og gi dem verktøy som kan forebygge tilbakefall.

Mestringskurs for ungdom (DU) er en intervensjon som kan tilbys som er lavterskeltilbud for ungdom i alderen 14 til 20 år med lett eller moderat grad av depresjon. Kurset er terapeutisk og er et gruppetilbud der ungdommene blir bevisste på sammenhengen mellom tanker, handlinger og nedstemthet. De lærer hvordan det ofte er ubevisste tanker som ligger til grunn for de negative følelsene og at man ved å ta makten over disse tankene også kan redusere uhensiktsmessige negative følelser. På samme måte lærer de hvordan enkelte type handlinger er med på å fremme de gode følelsene. På denne måten er målet med intervensjonen å påvirke de faktorene som kan utløse, opprettholde, forebygge og forsterke en depresjon. Det legges vekt på å lære ungdommene å gjenkjenne og forstå egne reaksjoner, og hva de kan gjøre for å forhindre tilbakefall av depresjoner.

Refleksjoner og deltagelse
Tiltaket består av 10 sesjoner der de første åtte sesjonene er ukentlig og varer 2,5 time, mens de to siste sesjonene holdes henholdsvis tre og seks uker etter sesjon 8 og varer 1,5 time. Kurset ledes av en kursholder som er opptatt av ungdommens egne refleksjoner og aktive deltagelse. Gjennom de ulike sesjonene endrer kursholders rolle fra å være lærer til å bli en som tilrettelegger og motiverer til diskusjon og refleksjon blant ungdommen.

Tiltaket kan tilbys fra ulike tjenester som for eksempel PPT, skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom eller BUP. Det er utviklet av Trygve Arne Børve og implementeres gjennom Rådet for psykisk helse og Fagakademiet.

Tiltak med noe dokumentasjon på effekt
I Ungsinns kunnskapsoppsummering om DU vurderes tiltaket til å være veldig godt beskrevet med et omfattende materiell både til kursledere og kursdeltagere. Videre har tiltaket en sterk teoretisk forankring i kognitiv atferdsterapi. I oppsummeringen vurderes det til å være en klar sammenheng mellom metodene som benyttes og tiltakets målsetninger. De tenkte virkningsmekanismene av tiltaket er godt forankret i både teori og empiri.

Det er likevel noe usikkerhet rundt dokumentasjonen på effekten av akkurat dette tiltaket. Det er gjennomført èn studie som indikerer at tiltaket reduserer depresjonssymptomer på ungdommene, både umiddelbart og etter 6 måneder. Effektene i studien var store. Studien har midlertidig enkelte forskningsmetodiske svakheter som gjør det vanskelig å vite hvilke endringer som skyldes tiltaket DU og hvilke endringer som skyldes andre forhold. En egen veileder for å sikre god kvalitet på implementering og bedre effektstudier vil være nødvendig for å vite sikkert om tiltaket er virksomt i vanlig praksis.