Ungdom med alvorlige atferdsforstyrrelser er i risiko for å få problemer med rus og kriminalitet, få helsevansker og oppleve utenforskap som voksne. Multisystemisk terapi (MST) har som mål å snu den negative utviklingen gjennom massiv innsats på mange arenaer.

 

Atferdsforstyrrelser kjennetegnes ved vedvarende asosial, aggressiv og normbrytende atferd. For ungdom følger det gjerne med dårlige skoleprestasjoner, avvisninger av jevnaldrende, samt psykiske og sosiale utfordringer. Mange bruker rusmidler og blir med på kriminelle handlinger. I Norge antar man at 3,5 prosent av barn og ungdom har en atferdsforstyrrelse.

Les hele kunnskapsoppsummeringen om MST her

 

Familien støttes døgnet rundt
MST er et behandlingstilbud til familier med ungdom fra 12 til 18 år med atferdsforstyrrelser.  Ungdommene har så alvorlige vansker at de innfrir kravene til institusjonsplassering i henhold til barnevernloven. Behandlingen har til hensikt å unngå institusjonsplassering, og tar utgangspunkt i at ungdommenes omsorgspersoner anses som de viktigste aktørene for å oppnå endring. Familien støttes av et eget MST-team som er tilgjengelige døgnet rundt i behandlingsperioden. Det legges vekt på å utnytte familien sine styrker (som f.eks. sosial støtte og tilknytning til ungdommen) og å overvinne barrierer (som f.eks. rusmisbruk hos foreldrene, negativt stress og motløshet). Foreldrene får hjelp av terapeuten til å utforme og iverksette intervensjoner for å redusere negativ atferd og å fremme positiv fungering. Målet er å skape et miljø rundt ungdommen som støtter opp om prososial atferd (for eksempel ved hjelp av prososiale venner, engasjerte og velfungerende foreldre og en støttende skole).

 

Intervensjoner på flere arenaer
For å komme frem til de konkrete intervensjonene, benytter man i MST et analyseverktøy for å jobbe systematisk, samlet og reflekterende.  Terapeuten og familien identifiserer og analyserer vanskene til ungdommen og de antatte årsakene. Basert på dette utvikles det intervensjoner for å avhjelpe vanskene. Det kan være individuell støtte til ungdommen, familierettede innsatser eller innsatser på andre områder som skole eller fritidsarenaer. Intervensjonene planlegges nøye for å sikre at forutsetningene for å gjennomføre dem er tilstede. Dersom intervensjoner ikke lykkes, er det MST-teamet som påtar seg ansvaret, ikke familien. Et MST-team skal aldri gi opp en ungdom eller familie, men skal gjøre alt som står i deres makt for å hjelpe familien med å nå planlagte behandlingsmål. MST drives av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og tiltaket tilbys familier gjennom barnevernet. Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU, tidligere Atferdssenteret) har det øverste faglige ansvaret for innholdet, opplæring og kvalitetssikring av programmet.

 

Mindre atferdsvansker og mindre følelsesmessige vansker
Det foreligger tre nordiske studier om MSTs effekter i tillegg til flere internasjonale kunnskapsoppsummeringer og positive vurderinger i internasjonale databaser som vurderer tiltakets evidens. Alle de nordiske studiene er gjennomført med god kvalitet, og behandlingen med MST er sammenliknet med ordinær behandling. Studiene viser noe ulike resultater og de norske studiene rapporterte bedre resultater enn den svenske. Overordnet er det i de norske studiene funnet at ungdom som hadde mottatt MST i større grad bodde hjemme etter endt behandling sammenliknet med dem som fikk vanlig behandling. De fant også at ungdommene hadde mindre atferdsvansker, mindre normbrudd og mindre følelsesmessige vansker (nedstemthet, tristhet, engstelse). I den svenske studien fant man ikke signifikante effekter på disse utfallsmålene. Ulike statistiske metoder og forskjeller i utvalgene kan være med på å forklare avstandene i resultater.  Den siste og mest omfattende internasjonale kunnskapsoppsummeringen som foreligger om effektene av MST, viser små og signifikante effekter på hovedutfallsmål som kriminell atferd, atferdsvansker, følelsesmessige vansker, rusbruk og familiefungering

 

Tilfredsstillende dokumentasjon på effekt
Kunnskapsoppsummeringen konkluderer med at MST er et godt beskrevet tiltak, og at de tenkte virkningsmekanismene er velbegrunnet i teori og empiri. Tiltaket har også gode kvalitetssikringssystemer. Studiene er overordnet av god kvalitet, selv om de og har noen svakheter. Studiene har blant annet litt for små utvalg til å kunne avdekke alle meningsfulle effekter. Gode resultater fra de norske studiene samt internasjonale kunnskapsoppsummeringer gir tilfredsstillende dokumentasjon for at tiltaket er virksomt. Det er likevel behov for flere og større uavhengige studier, for å kunne konkludere med at tiltaket har en sterk dokumentasjon på effekt. MST klassifiseres på evidensnivå 4 av 5 mulige som et tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.