Selvskading er et relativt hyppig fenomen blant ungdom i Norge. I en norsk undersøkelse rapporterer 16,2% av elever på ungdomsskolen har skadet seg selv med vilje. Om dette er representativt, betyr det at ca. 30.000 ungdommer i Norge har erfaring med selvskading. Forekomsten har økt betydelig de siste 15 årene. Dialektisk atferdsterapi for ungdom (DBT-A) er et behandlingstilbud i Norge for denne gruppen ungdom.

 

Les hele kunnskapsoppsummeringen om tiltaket her

 

Uhensiktsmessig strategi
Selvskading er gjerne et tegn på underliggende psykiske vansker som rusproblemer, emosjonelle vansker, spiseforstyrrelser eller psykoser. Noen ganger gjennomføres selvskading uten at det ligger en intensjon om å ta livet sitt. Andre ganger finner episodene sted i kombinasjon med ønsker om å dø. Gjentatt selvskading hos ungdom er en sterk risikofaktor for fullbyrdet selvmord. De som skader seg forklarer gjerne handlingene sine med at selvskadingen demper ubehagelige følelser og at det gir en følelse av kontroll. Dessverre hjelper strategien kun i øyeblikket, men er uhensiktsmessig over tid.

Følelsesmessig sårbarhet
Personer som skader seg med vilje kan ha en følelsesmessig sårbarhet. Den gjør at det skal lite til for at de får en negativ følelsesmessig reaksjon, at den følelsesmessige responsen kan være mer ekstrem enn hos mange andre, og at de bruker lang tid på å komme tilbake til en rolig sinnsstemning. Sårbarheten kan videre forsterkes dersom de også lever i et lite støttende miljø eller mangler nære personer som bidrar til følelsesregulering. Til tross for at selvskading er såpass vanlig, er det få ungdom som mottar behandling for problemet. Det har også vist seg utfordrende å lykkes godt med vanlig behandling til pasienter med emosjonsreguleringsproblemer, blant annet fordi mange dropper ut av behandlingen.

Trene ferdigheter i å regulere følelser
DBT-A er et behandlingstilbud for barn og unge i alderen 12-19 som skader seg selv. Foruten å redusere selvskadingen er formålet å holde ungdommene i behandling ut behandlingstiden, redusere selvmordsatferd, redusere andre psykiske vansker og å forbedre daglig fungering.  I behandlingen trener ungdommene opp ferdighet i å regulere følelser og i å etablere og holde på gode relasjoner til andre mennesker. Foreldrene er med på noe av behandlingen. Ungdommene følger behandlingsopplegget i 16-24 uker. Hver uke inneholder en time individuell terapi, en dobbeltime gruppeterapi, samt at ungdommen kan ringe terapeuten mellom timene. Gjennom kognitiv terapi, eksponering og trening på å håndtere vanskelige situasjoner jobber ungdommene seg mot behandlingsmålene. DBT-A er utviklet USA. I Norge tilbys det primært gjennom spesialisthelsetjenesten. Det er nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo som er ansvarlig for metoden i Norge, og som utdanner terapeuter.

Gode effekter som holdt seg over tid
Det er gjennomført en studie på tiltakets effekter i Norge som viser gode resultater. Studien viste at omfanget av selvskading ble redusert og at behandlingsresultatene holdt seg over tid. Studien ble i Ungsinn artikkelen vurdert til å være av høy kvalitet og dermed svært pålitelig. Sammenligningsgruppen fikk forsterket vanlig behandling. Det betyr at DBT-A ledet til bedre behandlingsresultater enn forsterket vanlig behandling. Det er oppløftende resultater overfor en pasientgruppe der tradisjonelt har vært vanskelig å få gode behandlingsresultater.

Tilfredsstillende dokumentasjon på effekt
I Ungsinn artikkelen vurderes DBT-A til å være godt beskrevet og ha et solid teoretisk fundament.  I tillegg foreligger det positive resultater fra en solid norsk studie. DBT-A er klassifisert på nest høyeste evidensnivå; evidensnivå 4 som et tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt.