Åtte intervensjoner for sped- og småbarn ble funnet å ha god dokumentasjon på effekt i en rapport fra Nordisk ministerråd. I rapporten ble evidensen til tiltak og tester som benyttes i de nordiske landene gjennomgått.
I rapporten «The first 1000 Days in the Nordic Countries. Psychosocial Interventions and Psychological Testa: a Review of the Evidence” er hele 63 intervensjoner og 33 tester vurdert. Noen av intervensjonene i rapporten er ikke vurdert i Ungsinn, men benyttes i et eller flere av de nordiske landene. Her finner du en oversikt over de intervensjonene som kom best ut, altså de som hadde best dokumentasjon på effekt.
| Intervensjoner som ble funnet å ha god dokumentasjon på effekt |
| Attachment and Biobehavioral Catchup (ABC) ABC er et tiltak for barn i alderen 6-24 måneder som har opplevd belastninger som for eksempel omsorgssvikt, vold eller overgrep. Intervensjonen er en hjemmebasert foreldreveiledningsintervensjon som går over 10 uker. Målene er å hjelpe foreldrene til å utvikle støttende omsorg for barna, utvikle ferdigheter som fremmer god regulering hos barna, samt å forebygge foreldreatferd som skremmer barna. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Charlotte Reedtz og Marte Rye, og finnes på side 32 i rapporten. |
| Interpersonal Therapy (IPT) og Interpersonal Therapy Group (IPT-G) IPT et individuelt behandlingsprogram for alvorlig depresjon som går over 12-16 uker. Gruppeversjonen av programmet benyttes både i forebyggings- og behandlingssammenheng og består av 4 sesjoner. Intervensjonene fokuserer på mellommenneskelige konflikter, rolleoverganger, sorg og mellommenneskelige mangler. Studier har vist god effekt av behandlingen ved svangerskaps- og fødselsdepresjon ved at mødrene har fått bedre psykisk helse, bedre foreldreferdigheter og barna mer velvære. Oppsummeringen om disse tiltakene er skrevet av Kirsi Peltonen & Marko Merikukka, og finnes på side 76 og 80 i rapporten |
| Mamma Mia Mamma Mia er et web-basert selvhjelpsprogram som retter seg mot gravide. Formålet er å forebygge fødselsdepresjon og fremme velvære gjennom graviditet og de første seks månedene etter fødsel. Intervensjonen består av 44 sesjoner som går over 11 måneder fra 18-24 svangerskapsuke til 6 måneder etter at barnet er født. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Marte Rye & Lene-Mari P. Rasmussen, og finnes på side 88 i rapporten. |
| Minding the Baby® (MTB) MTB er et forebyggende hjemmebesøksprogram rettet mot førstegangsmødre med risikofaktorer. Det kan være mødre som selv har opplevde fysisk eller psykisk vold eller omsorgssvikt som barn, eller som lever med sosiale eller økonomiske utfordringer. Intervensjonen består av ukentlige hjemmebesøk fra fødsel til barnet er 2 år. På hjemmebesøkene gis mor støtte på ulike områder etter hennes behov. Formålet er å fremme god tilknytning mellom barn og barn, styrke beskyttelsesfaktorer for barnet, styrke foreldreferdigheter og styrke fysisk og psykisk helse for barnet og foreldrene. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Henriette Kyrrestad & Susann D. Pettersen, og finnes på side 94 i rapporten. |
| Modified Mother – Infant Transaction Program (MITP) MITP retter seg mot premature spedbarn på 0-3 måneder og deres foreldre. Målene er å styrke foreldres forståelse av og sensitivitet for spedbarns signaler, samt å styrke og deres evne til å samhandle med spedbarnet på måter som støtter barnets utvikling. Intervensjonen gjennomføres av helsepersonell i spedbarnsomsorgen. Foreldrene deltar på daglige sesjoner sammen med sitt barn i 8 dager før utskriving fra sykehuset, etterfulgt av fire hjemmebesøk. Her veiledes foreldrene i barns reflekser, selvregulering og interaksjoner, tegn på stress, samt hvordan foreldre støtter spedbarnet til en rolig, våken tilstand for gjensidig sosial interaksjon. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Charlotte Reedtz & Henriette Kyrrestad, og finnes på side 96 i rapporten. |
| Nurse-Family Partnership [Familie for første gang] Programmet er rettet mot førstegangsfødende med sammensatte utfordringer. Formålet er å fremme både mor og barns helse under svangerskapet og fremme barnet helse og utvikling etter at det er født, samt øke mødrenes økonomiske uavhengighet. Mødrene får besøk av en sykepleier minst en gang i uken fra svangerskapet og til barnet er 2 år gammelt. Sykepleieren støtter og veileder mødrene på ulike områder som har betydning for barnets helse og utvikling. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Piia Karjalainen & Marko Merikukka, og finnes på side 110 i rapporten. |
| Parent-Child Interaction Therapy (PCIT) PCIT var i utgangspunktet utviklet for barn med atferdsvansker I aldere 2-7 år, men har i den senere tid blitt tilbudt til flere grupper. Formålet er å bedre tilknytning mellom foreldre og barn, fremme barnas prososiale atferd, redusere foreldrestress og fremme effektiv grensetting. I programmet får foreldrene veiledning av en terapeut mens de samhandler med barna. Dette foregår ved at terapeuten sitter i et annet rom, men ser på samhandlingen gjennom et enveis-speil eller live-video. Forelderen har en øreplugg og får gjennom denne veiledning direkte fra terapeuten mens den samhandler med barnet. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Helene Eng & Henriette Kyrrestad, og finnes på side 117 i rapporten. |
| Triple P – Positive Parenting Program® Dette er et foreldreveiledningsprogram som kan gis barn opp til 10 år gamle. Formålet er støtte foreldrene og familielivet, forebygge og avhjelpe atferdsvansker og emosjonelle vansker hos barna, forebygge problemer i familie, skole og samfunn før de oppstår og oppmuntre barna til å realisere sine muligheter. Programmet tilbys på 5 nivåer etter hva som er foreldrenes behov. På nivå 1 gjøres informasjonsmateriell tilgjengelig for alle foreldre, nivå 2 består av en kort intervensjon på kun et møte av 15-30 minutter. Dette rettes mot foreldre der det meste fungerer bra, men som har noen få bekymringer. På nivå 3 er intervensjon rettet mot foreldre til barn med milde til moderate atferdsvansker. Intervensjonene kan gis individuelt eller i grupper og består av ca. 4 sesjoner. Nivå 4 retter seg mot foreldre til ungdom med alvorlige atferdsvansker. Nivå 5 er rettet mot familier med komplekse problemer som for eksempel foreldrekonflikter eller psykiske helseproblemer i familien. Oppsummeringen om dette tiltaket er skrevet av Piia Karjalainen & Marko Merikukka, og finnes på side 140 i rapporten. |
Lite kunnskap om virkningen til mange tiltak
Alle intervensjonene i rapporten ble på bakgrunn av sin dokumentasjon på effekt, klassifisert på ett av fire nivå. Kriteriet for å kunne komme på nivå tre eller fire, var at det fantes positive resultater fra effektforskning med tilfredsstillende kvalitet på tiltaket gitt til barn i alderen 2 år eller yngre. Av de 63 intervensjonene vurdert i rapporten, var det kun disse åtte som ble klassifisert på nivå tre eller fire. Det betyr at det mangler kunnskap om effektene til de fleste intervensjoner vi tilbyr til de minste barna.
Oppdrag gitt til Ungsinn og Kasvuntuki
Rapporten er del 2 i et større prosjekt om tilbud til de minste barna i de Nordiske landene i regi av Nordisk ministerråd. Oppdraget ble gitt forskere ved Ungsinn på Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) sammen med finske forskere fra Kasvuntuki ved Itla. Totalt er det 14 forskere fra Finland og Norge som står bak rapporten.
Del 1 av prosjektet var en situasjonsanalyse og beskrivelse av tilbudene til de minste barna i de Nordiske landene består i. Del 2 er denne rapporten der evidensen til de ulike tiltak og måleinstrumenter var undersøkt. Planen er at del 3 i prosjektet skal komme anbefalinger for fremtiden.