Ungsinn har vært gjennom større endringer i perioden 2015/2016. Nettsiden er omgjort fra å være en kunnskapsdatabase til å bli et elektronisk vitenskapelig tidsskrift. Samtidig er kriteriene for klassifisering av tiltak revidert.

Endringene innebærer at alle artikler fra før revisjonen må reklassifiseres. I en overgangsperiode kommer kunnskapsoppsummeringer vurdert både etter de gamle og de nye kriteriene være tilgjengelig.  Når kunnskapsoppsummeringer oppdateres angis dette via utgaver for hver artikkel. Tidligere utgaver vil være tilgjengelig i arkivet.

Tidsskrift

Også da Ungsinn var en kunnskapsdatabase på nett, var det som kaltes for tiltaksbeskrivelser i realiteten vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer om effekten av enkelttiltak. Overgangen fra kunnskapsdatabase til tidsskrift innebærer at tiltaksbeskrivelsene nå formelt er godkjent som vitenskapelige artikler av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Alle artikler publisert fra og med høsten 2015 er også kvalitetssikret ved hjelp en fagfellordning.  Ungsinn har to utgivelser i året, men artiklene gjøres tilgjengelig på nett fortløpende.

Revisjon av kriteriene for klassisifisering

Etter noen år på nett, var det et ønske i Ungsinn om å gjennomgå kriteriene på nytt. Både egne erfaringer og tilbakemeldinger fra fagfeltet, gjorde at vi så behov for noen endringer for å imøtekomme målsettingene for nettstedet ennå bedre. En vitenskapelige komité bestående av professor Willy-Tore Mørch, professor Monica Martinussen (RKBU Nord), seniorforsker Simon-Peter Neumer (RBUP Øst og Sør), førsteamanuensis Joshua Patras (RKBU Nord), førsteamanuensis Charlotte Reedtz (RKBU Nord) og universitetslektor Helene Eng (RKBU Nord) har revidert kriteriene. Disse er basert på internasjonale anbefalinger om evidensbasert praksis, andre liknende klassifiseringssystemer internasjonalt, anbefalinger fra fagfeltet i Norge og erfaringer fra de første årene med Ungsinn som en kunnskapsdatabase på nett.

De viktigste endringene i revisjonen er:

• Klassifiseringen er tydeligere ved at tiltakene kun klassifiseres i evidensnivå, ikke både i evidensnivå og dokumentasjonsgrad som tidligere.
• Vektlegging av forskningsmetodisk kvalitet og effektstørrelser er spesifisert.
• Nordiske studier legges som hovedregel til grunn, ikke bare norske.
• God implementeringskvalitet er et absolutt krav på det høyeste evidensnivået.

Fullstendige kriterier for klassifisering av tiltak etter nytt og gammelt system kan du finne her:

Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W. T. (2019). 
Kriterier for prosedyrer og vurdering og klassifisering av tiltak (2. utgave, v. 2.1). Ungsinn - 
Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge.

Mørch, W-T., Neumer, S-P., Holth, P., & Eng, H. (2009). Ungsinn. Virksomme tiltaks for 
barn og unges psykiske helse. Kriterier for klassifisering av evidensnivå og 
dokumentasjonsgrad. Tromsø: Universitetet i Tromsø

Nytt klassifiseringssystem

Hvert tiltak klassifiseres i ett av 5+1 evidensnivåer.

Evidensnivå 5	Sterk dokumentasjon	Det foreligger minst to nordiske studier (alternativt én nordisk og en internasjonal kunnskapsoppsummering om tiltaket). Forskningsdesignet som er brukt er godt (RCT eller kvasi-eksperimentelt med kontrollgruppe gjennomført under naturlige betingelser). Studiene er vurdert til å ha god metodisk kvalitet, og det er funnet effekter på tiltakets hovdeutfallsmål. Effektene som er funnet gjennom forskningen vurderes til å være betydningsfulle, samt holde seg over tid. Tiltaket har gode kvalitetssikringssystemer som gir sterk sannsynlighet for at effektene funnet gjennom forskning også vil foreligge i vanlig praksis. Det er sterk dokumentasjon på at tiltaket er virksomt utøvd i vanlig praksis i Norge.
Evidensnivå 4	Tilfredsstillende dokumentasjon	Det er gjennomført minst én nordisk effektstudie med et godt forskningsdesign (RCT eller kvasieksperimentelt med kontrollgruppe). Minst én studie må ha tilfredsstillende metodisk kvalitet for de fleste aspekter og det er funnet effekter på utfallsmål for tiltaket. Dette gir gode indikasjoner på at tiltaket er virksomt, men det kan være usikkerhet om effektene som ble funnet gjennom forskningen vil være de samme for tiltaket utøvd i vanlig praksis.
Evidensnivå 3	Noe dokumentasjon	Det er gjennomført minst én nordisk effektstudie eller internasjonal kunnskapsoppsummeringer om tiltaket. De aktuelle studiene er gjennomført med et enklere forskningsdesign (f.eks. prepost), de er gjennomført med tilfredsstillende metodisk kvalitet og det er funnet effekter på noen av utfallsmålene. Det finnes med andre ord indikasjon på at tiltaket er virksomt, men det kan være usikkerhet knyttet til funnene eller om resultatene lar seg overføre til nordiske forhold.
Evidensnivå 2	Teoretisk begrunnet	I beskrivelsen av tiltaket fremkommer det hvordan metodene som benyttes antas å lede til målsettingene. Det er derfor sannsynlig at tiltaket er virksomt. De tenkte mekanismene for effekter er beskrevet og forankret i allment akseptert teori.
Evidensnivå 1	Godt beskrevet tiltak	Tiltaket er grundig beskrevet og kan være virksomt. Det fremkommer hva som er målgruppe og målsetninger for tiltaket, hvordan tiltaket er organisert og hvilke metoder som benyttes.
Evidensnivå 0	Uvirksomt tiltak	Det er utført effektstudier som viser at tiltaket ikke har noen effekt eller har uønskede effekter. Studiene er av god kvalitet slik at resultatene må anses å være pålitelige.

 

Om studier viser ingen eller negative effekter av et tiltak, kan tiltaket klassifiseres på nivå 0. En forutsetning for at et tiltak blir klassifisert på dette nivået er at studiene er av tilstrekkelig god kvalitet. En slik klassifisering må anses som en advarsel. Det vil trolig være lite hensiktsmessig og kanskje også risikofylt å sette i gang et tiltak som er klassifisert på nivå 0.

 

Gammelt klassifiseringssystem

Hvert tiltak ble klassifisert i ett av 4 evidensnivåer. Når det forelå effektstudier (tiltak på evidensnivå 3 og 4), ble tiltakene tiltakene også klassifisert i dokumentasjonsgrad for å differensiere graden av dokumentasjon ytterligere. Dokumentasjonsgraden ble relater til forskningsmetoder og visualisert med stjerner fra * (enkle før- og ettermålinger) til *****.

Evidensnivå 4	Dokumentert virksomt	På dette nivået er det en sterk evidens for at resultatene i evalueringene er en effekt av tiltaket og ikke av andre faktorer. I tillegg til å dekke kravene for evidensnivå 1, 2 og 3 foreligger det her effektevalueringer med en forskningsdesign som sannsynliggjør at resultatene er forårsaket av tiltaket.
Evidensnivå 3	Funksjonelt virksomt	På dette nivået er det gjennomført effektevalueringer som demonstrerer at tiltaket leder til ønskede forandringer i målgruppen. I tillegg til beskrivelsene for nivå 1 og 2, foreligger det systematiske evalueringer gjennomført i Norge. Kvaliteten på evalueringene gjør imidlertid at man ikke kan utelukke at endringene som vises kan være forårsaket av andre faktorer enn tiltaket. Man har en indikasjon på at tiltaket kan være virksomt.
Evidensnivå 2	Sannsynlig virksomt	På dette evidensnivået foreligger en fornuftig og plausibel rasjonale for at tiltaket har effekt. I tillegg til beskrivelsene som foreligger for nivå 1, er det beskrevet en teori som sannsynliggjør effekt i forhold til målsetninger og målgruppe.
Evidensnivå 1	Potensielt virksomt	Tiltakets elementer er beskrevet i detalj med målsetting, målgruppe, metoder og materiell. På dette nivået foreligger det liten kunnskap på om tiltaket leder til de ønskede målsetningene eller ikke. Tiltaket er imidlertid godt beskrevet, noe som gir grunnlag for å fremskaffe mer kunnskap om effektene etter hvert.