Systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltaks effekter

Artiklene i Ungsinn er alle systematiske kunnskapsoppsummeringer om effektene til enkelttiltak tilgjengelig i Norge. Oppsummeringene utarbeides etter en bestemt metode beskrevet i kriteriene, for at de skal være mest mulig sammenliknbare og for at de best mulig skal besvare forskningsspørsmålet. I dette ligger det at det finnes spesifikke rutiner og kriterier både for innhenting av bakgrunnsinformasjon, utvelgelse av relevant litteratur, vurdering av ulike aspekter ved kvalitet og klassifisering.

Hva slags tiltak gjøres det kunnskapsoppsummeringer om?

Med tiltak menes metoder/intervensjoner/programmer som har til hensikt å fremme god psykisk helse og/eller forebygge eller behandle psykiske vansker og psykiske lidelser. Det kan for eksempel være foreldretreningsprogrammer som skal fremme godt samspill mellom foreldre og barn, behandling eller forebygging av atferdsproblemer hos barn og unge, programmer for å skape et godt skolemiljø og redusere mobbing eller kurs for å lære ungdom å mestre og redusere depresjon. Tiltakene kan tilbys fra ulike tjenester eller arenaer som skole, barnehage, barnevern, spesialisthelsetjeneste, skolehelsetjeneste, helsestasjonstjeneste, PPT eller familiens hus.

Forskningsspørsmålet

Forskningsspørsmålet for alle artiklene i Ungsinn er følgende: Er tiltak X virksomt når det tilbys i vanlig praksis i Norge? Dette spørsmålet besvares basert på systematisk innhenting og gjennomgang av dokumentasjon. Konklusjonen oppsummeres i en vurdering og klassifisering, der hvert tiltak blir klassifisert på ett av seks evidensnivå.

Evidensnivåer

Nivå 5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt.

Nivå 4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt

Nivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt

Nivå 2: Teoretisk begrunnede tiltak

Nivå 1: Godt beskrevne tiltak

Nivå 0: Uvirksomt tiltak

 

Artiklene i Ungsinn skiller seg fra andre systematiske kunnskapsoppsummeringer der hovedformålet er å bedømme evidensen for effekten av tiltak uavhengig av hvor studiene er gjennomført. Med et nasjonalt mandat søker vi gjennom Ungsinn å oppsummere kunnskap om effekter av tiltak brukt i Norge. Derfor inkluderes det i Ungsinn kun tiltak som er tilgjengelige i Norge. Det legges vekt på at tiltakene i studiene er de samme som brukes i norsk praksis, og klassifiseringene bygger primært på nordiske studier. Tidsskriftet Ungsinn må dermed anses som komplementær til andre instansers kunnskapsoversikter som for eksempel er basert på studier utenfor Norden eller som har andre problemstillinger enn å evaluere effekter på enkelttiltak.

Hva kan artiklene i Ungsinn brukes til?

Informasjon fra Ungsinn kan legges til grunn for viktige beslutninger om hvilke tiltak som skal implementeres i tjenestene. Tjenestene selv og andre beslutningstakere kan bruke informasjonen fra oppsummeringene til å skape tjenester som bygger på den beste tilgjengelige kunnskap. Det kan for eksempel være som en dela av strategiske planer som fattes av lokalpolitikere (for eksempel Alle skoler i vår kommune skal jobbe systematisk for et godt skolemiljø ved hjelp av dokumentert virksomme skoleprogrammer). Det kan også være beslutninger i en tjeneste basert på en problemanalyse (for eksempel: Vi møter mange ungdommer med depresjoner. Hvilke/t tiltak kan vi ta i bruk i vår tjeneste for hjelpe disse best mulig?). Informasjonen kan videre brukes i faglige anbefalinger overfor tjenestene (for eksempel: Foreldre til barn mellom 3 og 11 år med atferdsvansker bør få tilbud om evidensbaserte foreldretreningsprogram). I tillegg kan informasjonen benyttes i beslutninger av nasjonale myndigheter om hvilke tiltak som skal komme mange barn, unge og familier til gode gjennom politiske virkemidler som pålegg, finansiering av spredning,  økonomiske insentiver for å ta i bruk tiltak osv. Oversikten artiklene i Ungsinn gir, kan også legges til grunn for beslutninger om områder eller tiltak det bør forskes mer på.

Målgruppe

Tidsskriftet Ungsinn retter seg dermed først og fremst mot fagpersoner og beslutningstakere i tjenesteapparatet, men også mot forskere, myndigheter og andre aktører som har en rolle i beslutninger om hvilke tiltak som skal tas i bruk, evalueres og spres i Norge.

Kilde: Martinussen, M., Reedtz, C., Eng, H., Neumer, S.-P., Patras, J., & Mørch, W. T. (2019). Kriterier for prosedyrer og vurdering og klassifisering av tiltak (2. utgave, v. 2.1). Ungsinn - Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge.