Programmet Kjærlighet og Grenser er et rusforebyggende program rettet mot ungdom i alderen 12-13 år. Ungsinn har nå publisert sin tredje utgave av kunnskapsoppsummeringen om programmet. På samme måte som for andreutgaven, klassifiserer forfatterne tiltaket som et uvirksomt tiltak på nivå 0. Det betyr at det finnes rimelig god dokumentasjon på at tiltaket ikke har rusforebyggende effekter.
Ingen positive effekter på ungdoms rusbruk eller atferdsvansker
Professor Ragnhild Bjørknes ved Universitetet i Bergen står sammen med professor Roman Koposov og førstelektor Helene Eng ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge nord (RKBU Nord), UiT Norges arktiske universitet bak den siste kunnskapsoppsummeringen om Kjærlighet & Grenser. Programmet er en norsk tilpasning av det amerikanske programmet Iowa Strengthening Families Program. Bakgrunnen for at tiltaket vurderes som uvirksomt i Ungsinn, er to effektstudier på svenske versjoner av tiltaket der forskerne ikke fant positive effekter av programmet på ungdoms alkoholbruk, narkotikabruk, røyking eller atferdsvansker. De to studiene ble av forfatterne vurdert til å ha god kvalitet, noe som betyr at vi kan ha tillit til resultatene. Det foreligger ingen effektstudier av tiltaket i Norge. Internasjonale kunnskapsoppsummeringer finner positive effekter av tiltaket i USA, men ikke i Europa.
Les hele kunnskapsoppsummeringen her
Retter seg mot både ungdom og foreldre
Kjærlighet og Grenser er et program for å forebygge tidlig bruk av rusmidler hos ungdom. Ved å jobbe med både ungdommene direkte og med foreldrene deres, er tanken å styrke faktorer hos ungdommen og deres nærmeste miljø for å redusere risiko for utvikling av rusbruk. Programmet tilbys gjennom skolen når ungdommene går i 7. eller 8. klasse. Ungdommene og foreldrene deres deltar på totalt 8 samlinger, der første og siste samling er for ungdommene og foreldrene sammen. De øvrige samlingene har de hver for seg. Ungdommenes samlinger foregår på dagtid i skoletiden, mens foreldrene møtes på kveldstid.
Sentral temaer i foreldredelen omhandler typiske situasjoner som oppleves utfordrende for foreldre med ungdommer i hus, hvordan foreldre kan forstå ungdoms reaksjoner og hvordan de kan støtte og beskytte dem mot bruk av rusmidler. Temaer foreldrene jobber med er for eksempel stressituasjoner for ungdom, risiko- og beskyttelsesfaktorer og regler. Ungdomsdelen av programmet består blant annet av temaer som drømmer og mål, stressmestring, takling av vennepress og måter å unngå bruk av tobakk og rusmidler. Samlingene ledes av en gruppeleder som kan være helsesykepleier ved skolen. I tillegg deltar kontaktlærer på alle ungdommenes samlinger. Foreldre og ungdommer jobber med temaene gjennom gruppearbeid, rollespill, filmvisning, hjemmeoppgaver og diskusjoner i grupper.
Uvirksomme tiltak i Ungsinn
Som for alle andre kunnskapsoppsummeringer i Ungsinn, baserer klassifiseringen seg på vurderinger i henhold til Ungsinn sine kriterier. Når et tiltak klassifiseres på nivå 0, innebærer det at er utført effektstudier som viser at tiltaket ikke har noen effekt eller at det har uønskede effekter. Det er imidlertid viktig at studiene er av god kvalitet slik at resultatene er pålitelige. Derfor stilles det i Ungsinn sine kriterier like høye krav til påliteligheten til studiene for å konkludere med nivå 0 som det gjøres for nivå 4 og 5 (tilfredsstillende og god dokumentasjon på effekt).
Kriteriene vektlegger nordiske studier høyere enn studier fra resten av verden. Bakgrunnen for dette er at psykososiale programmer som skal tas i bruk i et annet land, må gjennom en språklig oversetting og tilpasses til det nye landets kultur og systemer. Dette kan endre programmet noe, og i tillegg kan programmet fungerer annerledes i annen kontekst. Derfor bør effekten av oversatte programmer testes ut. De nordiske landene har mange likheter når det gjelder kultur, historie, sosiale betingelser og velferdssystemer. Det innebærer at det i kriteriene ligger en antagelse om at effektene av programmer i Norden vil være de samme, dersom det ikke er kjent store ulikheter i betingelsene programmene gis.
En annen ting som er viktig når forfatterne utarbeider en kunnskapsoppsummering i Ungsinn, er at studiene de legger til grunn for sine konklusjoner faktisk omhandler det tiltaket de skal vurderer. Av og til finnes det ulike varianter av tiltak med samme navn, av og til endrer tiltak seg over tid eller med tilpasninger til andre land.
Grundige vurderinger
Alle kunnskapsoppsummeringer i Ungsinn er omfattende og grundige, og de har vært gjennom kvalitetssikring via tre fagfeller og redaktør for hver utgave. En klassifisering på nivå 0 innebærer en advarsel til praksisfeltet. Dette gjør at redaksjonen har hatt ekstra mange runder på denne artikkelen, som i likhet med andre utgave klassifiserer tiltaket som uvirksomt. Siden de internasjonale studiene gir noe ulike resultater, vil andre kriterier kunne resultert i en annen konklusjon. Redaktør og forfattere mener likevel at dette er den riktige konklusjonen for om Kjærlighet og Grenser kan antas å ha rusforebyggende effekter brukt i Norge. Kjærlighet og Grenser er likere den svenske versjonen av tiltaket (Step-by-Step) enn den amerikanske (Iowa Strengthening Families program). I tillegg til at Sverige og Norge er mer lik enn Norge og USA på mange områder. Denne konklusjonen gjelder for om tiltaket forebygger rusbruk og atferdsvansker, da dette er hovedmålsettingene til programmet. Kjærlighet og Grenser oppgir også andre målsettinger som for eksempel å forbedre samarbeid mellom hjem og skole, bygge gode foreldrenettverk og øke ungdommenes sosiale kompetanse. Disse målsettingene er ikke undersøkt i de foreliggende studiene.
Bekymringsfullt
Forfatterne av artikkelen i Ungsinn konkluderer med at det er bekymringsfullt at et tiltak som gjennom mange år tilbys til et stort antall ungdommer ikke har de tilsiktede effekter. Det er imidlertid relativ lav forekomst av rusbruk hos ungdom i Norge, og det kan dermed være vanskelig å avdekke effekter på disse utfallsmålene direkte. Forfatterne mener at dersom tiltaket fortsatt skal tilbys i Norge, bør det man gjennomføres en god evaluering av hvorvidt tiltakets målsetninger oppfylles. Dette kan kun gjøres gjennom en effektstudie med tilfredsstillende vitenskapelig kvalitet.
Tidsskriftet Ungsinn
Artiklene i tidsskriftet Ungsinn er systematiske kunnskapsoppsummeringer av hvor godt dokumentert effekten av ulike psykososiale forebyggings- og behandlingsmetoder for barn og unge er. Hver artikkel vurderer én metode, og konkluderer med en klassifisering i ett av 6 evidensnivå.
5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt
4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt
3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt
2: Teoretiske begrunnede tiltak
1: Godt beskrevne tiltak
0: Uvirksomme tiltak
Ungsinn er et elektronisk vitenskapelige tidsskrift som driftes av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, nord ved UiT Norges arktiske universitet på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Artiklene skrives av forskere fra hele landet med særlig kompetanse innen barn og unges psykiske helse.