Gjennom programmet International Child Development Programme ICDP kan alle foreldre få støtte i foreldrerollen. På kurset blir de gjort bevisst på hvordan de kan skape en god relasjon til barnet. De lærer teknikker som skal være positive for barnas utvikling og for deres egen selvtillit i omsorgsrollen.

 

Les hele kunnskapsoppsummeringen om tiltaket her

 

Når barn møtes av sensitive omsorgspersoner som forstår deres behov og som veileder dem i regulering av følelser, har de gode sjanser for en god utvikling selv. I motsatt fall, dersom barn utsettes for omsorgssvikt eller uhensiktsmessige barneoppdragelsesmetoder, kan de øke risikoen for utvikling av sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker. Men nå er ikke barneoppdragelse alltid så lett. Av og til responderer ikke barn slik foreldre forventer, og noen ganger kan man som forelder bli overasket over sine egne reaksjoner. Både barn og foreldres atferd og reaksjoner påvirker samspillet dem imellom. Samspillet som utvikler seg har betydning både for barnets utvikling og for foreldrenes opplevelse av omsorgsrollen.


Forebygge vansker for barna
Foreldreveiledning viser seg å være blant de mest virkningsfulle og kostnadseffektive metodene for å forebygge omsorgssvikt fra foreldre og for å forebygge sosiale, emosjonelle og atferdsmessige vansker hos barn og unge. ICDP gis både som et universalforebyggende tilbud til alle foreldre som ønsker det og til grupper av foreldre der barna anses å ha større risiko for å utvikle vansker. Eksempler på dette er barn av fedre i fengsel eller barn i innvandrerfamilier. Fordelen med universalforebyggende tilbud er at man på en ikke stigmatiserende måte kan nå de familiene som trenger det mest, uten å behøve å kartlegge. Samtidig inneholder også kurset mange elementer som kan oppleves nyttig for alle familier.

 

Bedre relasjon mellom foreldre og barn
ICDP er organisert som et kurs med gruppemøter som varer i ca. to timer hver gang. Gjennom kurset skal foreldrenes positive opplevelse av barnet styrkes slik at han/hun identifiserer seg med og føler med barnet. De skal bli bevisst på barnets tilstand og behov, og kurset skal fremme relasjonene og kommunikasjonen mellom foreldre og barn. Foreldre får kjennskap til kurset gjennom annonsering i lokalpresse, oppslag i barnehager, informasjon på foreldremøter i barnehage eller gjennom direkte anbefalinger fra fagfolk. I gruppene arbeider de med hjelp av to veiledere seg gjennom åtte temaer for godt samspill. Temaene er utgangspunkt for drøftinger i kursgruppene, men de jobber også med rollespill, videofeedback, hjemmeoppgaver og systematisk tilbakemelding for at foreldrene skal utvikle innsikt ferdigheter.

 

Drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Programmet, som er utviklet i Norge, ble først tilbudt til omsorgspersoner av barn som levde under ekstrem nød og neglisjering. Senere ble det videreutviklet til det som nå heter ICDP – Program for foreldreveiledning. Programmet drives av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid med organisasjonen ICDP Norge. Det er Bufetat/Bufdir som tilbyr opplæring og som sørger for kvalitetssikring av tiltaket.

 

Usikre effekter
Det er gjennomført en norsk effektstudie fra tiltaket, som inneholder flere artikler. Her er det er undersøkt hvordan ICDP virker, både gitt som et universalforebyggende tiltak og gitt til utvalgte grupper. For de fleste av utfallsmålene som ble undersøkt fant forskerne ingen effekter, men det er funnet små, til medium positive effekter på noen utfallsmål som bruk av positive foreldrestrategier, håndtering av barnet og aktivitet med barnet. Små effekter kan i utgangspunktet ha stor betydning for universalforebyggende innsatser.  I Ungsinnartikkelen vurderes imidlertid studien til å ha svak forskningsmetodisk kvalitet. Dette gjelder for flere områder. For eksempel for om måleinstrumentene som er brukt faktisk måler de egenskapene man er ute etter. De statistiske metodene vurderes til å være for dårlige noe som skaper usikkerhet rundt effektstørrelsene som er funnet. Forskningsdesignet som er benyttet er heller ikke egnet for å avdekke om eventuelle effekter er forårsaket av tiltaket og ikke andre faktorer. De mange metodiske svakhetene gjør det vanskelig å vite om effektene funnet i studien er reelle for tiltaket benyttet i vanlig praksis.

 

Noe dokumentasjon
Siden det er funnet noen positive resultater, men at det er usikkerhet om hvorvidt effektene som fremkommer er et resultat av tiltaket, er tiltaket klassifisert på evidensnivå 3 av 5 mulige som et tiltak med noe dokumentasjon på effekt.

 

 

 

Innholdet i foreldreveiledningsprogrammet ICDP er bygd opp rundt a) Positiv definisjon av barnet og dets utvikling, og b) tre dialoger som er delt i åtte temaer for godt samspill:
  1. Den emosjonelle og ekspressive dialog.

Tema 1: Vis positive følelser – vis at du er glad i barnet ditt.

Tema 2: Juster deg til barnet og følg dets initiativ.

Tema 3: Snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en «følelsesmessig samtale».

Tema 4: Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre og vis anerkjennelse.

  1. Den meningsskapende og utvidende dialog.

Tema 5: Hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har felles opplevelse av det som er rundt dere.

Tema 6: Gi mening til det barnet opplever av omverdenen ved å beskrive det dere opplever sammen og ved å vise følelser og entusiasme.

Tema 7: Utdyp og gi forklaringer når du opplever noe sammen med barnet ditt.

  1. Den regulerende og grensesettende dialog.

Tema 8: Hjelp barnet å kontrollere seg selv ved å planlegge sammen og ved å sette grenser på en positiv måte (planlegge steg for steg, gradert støtte, situasjonsregulering og positiv grensesetting).